Hvor ofte skal Gud takkes?
Så mange ganger
som der er sand
på havsens bund, på
flodens strand,
som der er blommer på
eng om våren,
som der er dråper av
blod i åren,
som der er stjerner på
nattens hvelv,
som jeg har syndet mot Gud,
jeg selv,
som der i skogen er bar
og blader,
og strå og agner i
bondens lader,
som der er torner i
nypehekk,
som der er småfisk og
sten i bekk,
som treet kløves kan
ut i splinter,
som sneens flokker i barsken
vinter,
så mange ganger
som der er mygg
om sommerkvelden på
flodens rygg,
som der om høsten er
sorte kråker,
som der er aks på en
vakker åker,
som der er penger i
Engeland,
som der er gnister i
ildebrann,
som der i kummerens barm
er tårer,
som der er spørsmål
og råd hos dårer,
som der er taksten på
kongens slott,
som man har venner, når
det går godt,
som der er bølgende
gress på marken,
som der var levende dyr i
Arken,
så mange ganger, og
flere med,
skal Gud lovprises i
evighet.
Frå «Vinterblommer i Barnekammeret», omdikta frå tysk original i «Des Knaben Wunderhorn».