Ute blåser
sommervind,
gjøken slår i
høyen lind,
moder går på
grønnen eng,
reder barnet blomsterseng.
Strør de bolstre
bløte
av de roser røde.
Engen står så
gul og grønn,
solen strør sitt gull
i sjø'n,
bekken rinner tyst og snygg
under vidjens bue myk,
bror min bygger dammer
til sin sag og hammer.
Søster feier stuen
ren,
pynter ovn med bjerkegren,
og på golvet strør
hun så
liljekonvaller små,
rosenknopper skjære:
der skal barnet være.
Vesle gule gåsen
ung,
bløt og fin som
silkepung,
ror i dam med moder sin,
piller vingen ren og fin,
høna står på
stranden,
rent forskrekt for anden.
Skipet gynger att og fram,
flagget rødt som
hanens kam,
skipet går til
Engeland,
bringer barnet perleband,
pene søndagskleder,
for det ikke gråter.
Omsett frå det svenske diktet «Vaggvisa» av Samuel Hedborn, trykt i 1813. Wergeland brukte sangen i «Vinterblommer i barnekammeret».