wergelandssanger.no - nye toner, gamle dikt

Vuggevise

Ute blåser sommervind,
gjøken slår i høyen lind,
moder går på grønnen eng,
reder barnet blomsterseng.
Strør de bolstre bløte
av de roser røde.

Engen står så gul og grønn,
solen strør sitt gull i sjø'n,
bekken rinner tyst og snygg
under vidjens bue myk,
bror min bygger dammer
til sin sag og hammer.

Søster feier stuen ren,
pynter ovn med bjerkegren,
og på golvet strør hun så
liljekonvaller små,
rosenknopper skjære:
der skal barnet være.

Vesle gule gåsen ung,
bløt og fin som silkepung,
ror i dam med moder sin,
piller vingen ren og fin,
høna står på stranden,
rent forskrekt for anden.

Skipet gynger att og fram,
flagget rødt som hanens kam,
skipet går til Engeland,
bringer barnet perleband,
pene søndagskleder,
for det ikke gråter.

Omsett frå det svenske diktet «Vaggvisa» av Samuel Hedborn, trykt i 1813. Wergeland brukte sangen i «Vinterblommer i barnekammeret».