Det vert ofte hevda at den fransk-belgiske komponisten Grétry skreiv melodien, men dette finst det ikkje dekning for i musikkhistoria. Andrestemma er henta frå «Skolens sangbok» redigert av Mads Berg, brukt med løyve frå Aschehoug forlag. Vi kjenner ikkje arrangøren.
Vi ere en nasjon vi med,
vi små en alen lange:
et fedreland vi frydes ved,
og vi, vi ere mange.
Vårt hjerte vet, vårt
øye ser
hvor godt og vakkert Norge
er,
vår tunge kan en sang
blant fler
av Norges æres-sange.
Mer grønt er
gresset ingensteds,
mer fullt av blomster vevet
enn i det land hvor jeg
tilfreds
med far og mor har levet.
Jeg vil det elske til min
død,
ei bytte det hvor jeg er
født,
om man et paradis meg bød
av palmer oversvevet.
Hvor er vel himlen mere
blå?
Hvor springer vel så
glade
de bekker som i engen gå
for blomstene å bade?
Selv vinteren jeg frydes
ved,
så hvit og klar som
strøet med
all stjernehimlens herlighet
og hvite liljeblade.
Jeg ikke vil for fremmed
vår
min norske vinter bytte,
og fremmed slott ei nær
forslår
imot min faders hytte.
Han sier han er der så
fri.
Det ei så nøye
fatter vi,
men noe godt er visst deri
som verd er å
beskytte.
Gid jeg da snart må
bli så stor
– jeg har så
lenge biet –
at tappert jeg kan verne for
min faders dyre frihet!
Og skulle noen vel med makt
få fedrelandet
ødelagt?
Hvert liv, min fader jo har
sagt,
er til dets frelse viet.
Det leve da som gran og
fyrr,
de sterke, eviggrønne,
som stjernene bak sine sky'r
er alltid like skjønne!
Kom vår og høst,
som alltid før,
med blomster for min moders
dør
med gyldent korn på
faders staur,
som vil du dem belønne.
Frå «For Arbeidsklassen» i desember 1841. Wergeland foreslo melodien «For Norge, Kjæmpers Fødeland» – og «Vi ere en nasjon, vi med» kan lesast som eit direkte svar til denne.