Vesle Hans' eventyr

Vinteren er kommet,
se hvor hvit den lyser.
Huttetu, min bestemor,
hun sitter nå og fryser.
Jeg må gå i skogen
finne kvist og kvas derfor,
hun jo meg så titt hos seg
har varmet ved sitt hjerte.

Vesle Hans til skogen
vandrer ufortrøden.
«Stakkars gamle bestemor
har ingen ved til grøten.
Bare ikke ulven,
bare ikke bamsen stor,
bryter frem fra skogens hjem
og fanger hele gutten.

Gamle bestemor min
må da livet miste.
Stirrer på den ville skog,
til hennes øye brister.
Jeg igjen vil komme,
kjære ulv og bli ditt rov
bare jeg får gå min vei
med dette lille knippet.»

Hør hvor vinden suser,
i de tørre grener.
Vinden har så barsk en røst,
den vil dog bedre mene.
Den vil bare gi Hans
hver en kvist som sitter løst.
Hans skal ta den opp igjen
og i sitt knippe binde.

Nå er knippet ferdig,
knapt han kan det bære.
Det sin gamle bestemor
vil vesle Hans forære.
Hvor skal vei han finne?
Snøen over stien for.
Glad og angst han tar sin fangst,
men vet ei vei å finne.

«Hu, hvor fælt det rasler.
Bamse, hu, der er den.»
Hans han slipper ei sin bør
for alt hva godt i verden.
Liten ekorn bare
all den støy i skogen gjør.
Den kun vil ham veien til
hans bestemor vise.

Liten ekorn foran
hopper langsmed gjerdet,
svinger seg fra gren til gren,
der er ei ondt på ferde.
Vesle Hans baketter
sleper seg på tunge ben.
Gode barn ei ulv og bjørn
tillater Gud å ense.

«Gudskjelov der ligger
bestemors hytte.»
Ekorn setter seg på tak,
nå har han gjort sin nytte.
«Nå skal bestemor min
varme seg i ro og mak.
Eventyr om skogens dyr
hun skal meg nå fortelle.»

Vesle Hans på døren
banker med sitt knippe:
«Kjære gamle bestemor,
du vil vel inn meg slippe?»
Bestemor, hun spør Hans,
så han knapt sitt øye tror:
«Hvor har du vel plukket nå,
de blomster, som du bærer.»

Hans ei tror sitt øye.
Er det da blitt sommer?
Hver en kvist i knippet var
bedekt med friske blommer.
Heggen sine hvite,
tornen sine røde bar,
bjørkas blad så frodig satt
som ved midtsommerstide.

Vesle Hans med tårer
seg mot veggen vender:
«Hvilken gavn er nå derved?
Det kan jo ikke brenne?»
–«Kan det ikke brenne?
akk, mitt barn, din kjærlighet
er en ild, som, varm og mild,
min vinter gjør til sommer.»

• Framsida