Fem små ord har
jeg ofte sett:
– I den vesle språkboka mi –
artiklene EN, EI, ET, DEN
og DET.
– I den ørvesle
språkboka mi –
Substantiv – nomen
– er navn på en ting:
– I den vesle
språkboka mi –
en SKOLE, et HUS, et SKIP og
en RING.
– I den ørvesle
språkboka mi –
Adjektiv lærer oss
nomenets art
– i den vesle
språkboka mi –
Som: STOR og LITEN og LODDEN
og BART.
– i den ørvesle
språkboka mi –
I steden for nomen,
pronomenet står:
– I den vesle
språkboka mi –
Jons hode, HANS nese, MIN arm, DITT
lår.
– I den ørvesle
språkboka mi –
Tallordet teller opp
ting og person:
– I den vesle
språkboka mi –
TO hester, TRE sauer, TI
mann, TOLV barn.
– I den ørvesle
språkboka mi –
At noenting skjer, skal
oss verbet si:
– I den vesle
språkboka mi –
Å LESE, å SYNGE,
å SKRIVE og GÅ.
– I den ørvesle
språkboka mi –
Hvorledes det skjer, har
adverbet forklart
– I den vesle
språkboka mi –
Om ILLE, om VEL, om LANGSOMT
og SNART.
– I den ørvesle
språkboka mi –
Nominer føyes av
bindord i hop
– I den vesle
språkboka mi –
Som: barn ELLER gamle og
smått OG stort.
– I den ørvesle
språkboka mi –
Forordet foran et
substantiv står
– I den vesle
språkboka mi –
Som: GJENNOM ei dør
og MIDT I et skår.
– I den ørvesle
språkboka mi –
Utropsord røper
vår følelses makt
– I den vesle
språkboka mi –
Som lidelsens VE, og FY for
forakt.
– I den ørvesle
språkboka mi –
Av ti taledeler da
språket består.
– I den vesle
språkboka mi –
Igjennom det tanken fra
sjelen utgår.
– I den ørvesle
språkboka mi –
Læredikt i bladet «For Arbeidsklassen» den 4. desember 1840. Tilrettelegging og omkved ved Ingeborg Refling Hagen